Juletrejakt på Grav Gård i Mjøndalen

Hei!

Jeg vil bare fortelle dere om noe morsomt jeg og Peter gjorde på søndag. Da var vi nemlig og jaktet på årets juletre, som vi saget ned helt selv! Det er en utrolig koselig liten gård i Mjøndalen, som ligger ca. ti minutter unna der vi bor, som tilbyr folk å sage ned sitt eget juletre. Den heter Grav Gård

Det var en ren tilfeldighet at vi bestemte oss for det, på impuls, men ingen av oss angrer på det, for koseligere opplevelse har vi ikke hatt på lenge. Det var ganske kaldt den dagen, før alt regnet kom og all snøen nesten smeltet bort. På søndag var det frost på trærne og skikkelig julestemning. Bare se på disse buskene utenfor innkjørselen vår:


Og oppe i åsen på andre siden av dalen var var snøkanonene i full gang i skibakken:


Da vi kom til gården, fikk vi julestemning med én gang av dette kjempekoselige stabburet med nisse foran:



Da vi kom forbi det store, vakre, hvite gårdshuset, så vi foran oss meter på meter på meter med juletrær i alle størrelser. Vi fikk en sag, og så bar det ut på leting etter vårt perfekte tre. Ut i juletreskogen!


Jeg leker gjemsel blant edelgranene, hihi. 

Vi hadde visse kriterier for hvordan vi ville at juletreet vårt skulle være. Vi ville ha edelgran, for de er så tette og fine, og stikker ikke sånn når man skal ta på juletrepynten, pluss at vi har merket at de ikke pleier å drysse like mye som vanlig gran. Og siden vi ikke har all verdens plass i vår lille stue, så måtte det også være ganske smalt. Man må jo ha plass til å gå rundt det også. 

Til slutt fant vi et som begge likte veldig godt Det var litt høyt, men vi kappet det ganske langt opp på stammen, så da tror vi at det skal gå fint. 


Jeg fikk til og med dratt med min kjære kameraskye Peter på et bilde! 



Det var med blandede følelser jeg så Peter sage treet ned... En del av meg var lei meg på treets vegne, for det må jo nå dø bare for at vi skal få noe vakkert å se på i jula... Det føltes på en måte litt feil. Jeg har egentlig ikke tenkt på det før på juletrejakt, men alt ble så virkelig da det var vi som saget treet ned. Det høres kanskje dumt ut, men jeg ba treet stille om unnskyldning da vi bar det mot gården igjen. Neste år skal jeg undersøke hvorvidt det er mulig med juletre i potte, som man tar inn til jula og setter ut igjen i januar... Kanskje det hadde vært mulig? Og så kunne man plantet det ute i hagen eller i skogen når det ble for stort.... Hmm *tenke tenke*

Etter at treet hadde blitt målt og pakket inn, ble vi invitert inn i gårdens gamle verksted, hvor vi ble servert varm solbærtoddy og en gammel dame sto og stekte hjemmelagde sveler. Det var kjempekoselig! De hadde pyntet med nisser og annen julepynt over alt, og på veggene hang det gammelt verktøy.






Det sto til og med en eldgammel traktor der inne!


Og denne fine vedovnen varmet veldig godt etter kulda ute.

Vi hadde det så koselig! Det var veldig deilig å komme seg ut litt etter å ha sittet inne og jobbet i tre uker i strekk. 

Nå står treet utenfor og venter på å bli tatt inn i varmen, det også. Jeg skal legge ut bilde av det når det er ferdig pyntet nærmere jul!

 

Hva slags tre skal dere ha i år?

 

~*Branna*~

7 kommentarer

Silje S.

15.12.2011 kl.00:00

Så koseleg ^^ Vi pleier å finne eit lite passande tre (vanleg gran) i skogen rundt her (bur på gamal gårdseiendom med eigen skog). Er alltid veldig koseleg, men samtidig er eg einig i dine vedmodige tankar rundt treets endelik. Vi prøver å gjenbruke så godt det går: Ved, granbar til dekke og dekorasjon osv. Likevel har også eg tenkt tanken med tre i potte eller kanskje å ha eit tre utandørs ein dekorerer? Juletreskikken er jo relativt ny i Noreg (1800-talet), sjølv om vi sidan norrøn tid har pynta med granbar.

Cecilie

15.12.2011 kl.17:51

Så utrolig koselig.. Har tenkt på deg jeg også, men er så usikker på hva det vil koste. Hva betalte dere?? om jeg får lov å spørre. :)

Nydelig tre da!

Branna Laurelin

15.12.2011 kl.20:20

Silje S.: Å, det høres så koselig ut å bo på en gammel gård! Heldige du :) Ja, juletreskikken er jo ganske ny, men jeg klarer ikke å se for meg en jul uten juletre :)

Branna Laurelin

15.12.2011 kl.20:23

Cecilie: Hmm, tror vi betalte 500,- for juletreet. Synes ikke det var spesielt dyrt, men så har jeg ikke sammenlignet noe priser. Vi kjøpte også honning der, som var fra nabogården :) Den er kjempegod! Jeg bruker den i teen min.

Carina

18.12.2011 kl.00:51

Så koselig det så ut å sage ned juletreet selv! Blir litt sånn ekte julestemning av det kan jeg tenke meg, hvertfall når det er snø. Tror ikke det er noe slikt tilbud her i området, så får ta til takke med å kjøpe på en parkeringsplass... :P

Tror ikke du behøver bekymre deg for om det er synd på treet, planter lider mest sannsynlig ikke =) Smerte altså tenker jeg på da ;) Men å ha det i potte for senere plante det ute er jo en mulighet til å ta vare på treet da, ganske koselig! Jeg har blitt utrolig facinert av bonsaitredyrking, du kan jo dyrke deg en liten miniatyrgran og ha i potte/skål inne;)

Branna Laurelin

18.12.2011 kl.11:53

Carina: Ja, vi fikk veldig julestemning av det :) Nå skal treet snart inn og pyntes, jeg tenker vi pynter det allerede onsdag kveld siden jeg ellers ikke har tid før julaften.

Jeg vet ikke hvorvidt trær kan føle smerte, kanskje ikke. Men trær er levende vesener akkurat som oss, og jeg blir mer og mer overbevist om at man bør vise dem mer respekt enn det man gjør i dag. Jeg tror nok at neste år blir det en form for tre i potte, hvis jeg kan finne et som tåler den tørre lufta og varmen innendørs.

Carina

18.12.2011 kl.15:47

Koselig! Pyntet vårt igår jeg.

Ja levende er de jo, ingen tvil om det, men det er jo for såvidt bakterier og andre organismer og. Men om de føler smerte vil jeg tro er meget usannsynlig da den biologiske "meningen" med smerte er jo som en advarsel så individet kan trekke seg unna det som skader, noe en plante ikke kan. Jeg føler ikke noe dilemma dersom det er et tre fra en juletreplantasje, det er verre om trær fra en skog bebodd av mange dyr det gjelder. Da går det litt mer utover naturen og økosystemet. :/

Skriv en ny kommentar

Branna Laurelin

Branna Laurelin

26, Drammen

About me: I have a great love for all things fantastical, fairytale-ish. Irish, Celtic and Norse. My biggest passion is playing the harp, but I also love playing my tin whistles/flute and making fantasy jewellery. I have a Bachelor's degree in the Irish language (also covering Celtic civilization, literature and mythology) from the University of Oslo, which I am very proud of even if I can't use it for anything career-wise. This blog is all about the things I like and involve myself in, and hopefully I may be of some inspiration to others.

Kategorier

Arkiv

hits