What happened to January?

January has been a weird month... especially where the weather is concerned. The first half of this month was wet, windy and mild. Then about halfway in everything suddenly changed and the temperatures dropped, and it's been snowing ever since. Now the snow reaches well above my knees in some places. I'm not sure how I feel about this. Back in November I was so set on enjoying winter this year, embracing the snow and the cold and all of that side of Norwegian nature, rather than pine for spring all winter long as I usually do. But then winter never came... not properly anyway, and I couldn't help feeling glad the snow melted so soon, and rejoicing in the green moss and bare ground we had for so long. Naturally I was rather taken aback when it then started snowing a couple of weeks ago and never stopped. It's too late, now I don't want winter anymore, I want spring! *sigh*  Oh well, looks like it's going to get milder again as of next month, so maybe it will all melt soon anyway. I hope next winter is more normal.

On a different note, January has also been weird in that it has just sped by all too fast! Usually January seems too long for me, it drags along dull and dark, seemingly neverending, but not this year. I suspect it is because I never do anything much these days, I am always at home (except when I take my short forest walks). It seems as though I am standing still, and all the rest of the world is speeding by without me. I feel so isolated. My back has gotten worse, so I can't go anywhere because sitting in a car hurts a lot. So I try to spend my days alternately standing up and lying down. When I am standing I try to play the harp or sew. I found that I could place my sewing machine on my kitchen counter with the pedal on the floor, which works really well. However, I could only stand for about half an hour before it hurt so badly I had to lie back down. Lately it hurts even to stand for a little bit. I am getting pretty frustrated that none of the treatments I've tried have worked, and am getting, well, pretty depressed to be completely honest. This is the most personal I've been on this blog, since I usually don't write about my negative feelings much, but I guess I need an outlet.

Anyway, I have decided to really take charge and try everything to get better, because I am sick of being patient and just relying on all the advice I've had from my physiotherapist, chiropractor and manual therapist, and I have booked an appointment with an expensive private clinic (Volvat) in Oslo to see if the experts there have some better advice for me. I have also changed my doctor to one who actually has time for her patients and is reportedly very understanding and good at taking people seriously. So maybe I'll get somewhere now. I just so badly want my old life back, I want to be able to sit down and play the harp, to do anything really, I want to go to work and see people. 

Sorry about the negativity. Here are some photos I've taken in January.


Showcasing some of my new jewellery that I got from my dear Cris who runs the fantastic Etsy shop Neirahda.


A foggy and cold January morning.










I sewed this skirt with a matching belt. Rather pleased with it.


Suddenly, snow!


Lots of snow.


But it's all right as long as you have warm clothes.

 

Well, that's it from me for now. I'll try to blog more often, if I can only find the energy to make the effort.

 

How has your January been?

 

~*Branna*~

14 kommentarer

Frøydis

30.01.2014 kl.12:00

Miff! Jeg synes du er veldig flink til å være saklig-negativ, det er en kunst å være ærlig om slike ting uten at det blir litt "feil". Ja .... Jeg kommer og stalker deg snart, så det så! :)

*masse store klemmer til*

Malin Kristine

30.01.2014 kl.12:08

Så mange nydelige bilder, og så utrolig fin hårfargen din er (:

Det er trist å høre at du har så vondt i ryggen din. Håper du får noen gode råd fra Volvat og at du snart er på bedringens vei!

Branna Laurelin

30.01.2014 kl.12:47

Frøydis: Tusen takk, kjære deg <3 Fint, jeg trenger å bli stalket litt :p
*klemme masse tilbake*

Branna Laurelin

30.01.2014 kl.12:48

Malin Kristine: Tusen takk! :) Ja, vi får håpe det endelig gir resultater.

Valkyrja

30.01.2014 kl.14:17

Fine bilder og fine du :-) Men så dumt å høre at du fortsatt sliter så mye med ryggen.

Har du fått legen til å utelukke "røde flagg" slik at du vet at det er snakk om uspesifikke smerter? Sistnevnte er det vanligste og omfatter mellom 80-90 % av ryggplagene, og er et område som forskningsgruppen min har stort fokus på. For de uspesifikke ryggplagene som hovedsakelig er muskulære (de trenger dog absolutt ikke å være mindre smertefulle av den grunn), så er behandlingen rettet bort fra gammel praksis om å være forsiktig med ryggen og retter seg i stedet mot evidensbasert kunnskap om det at så lenge røde flagg er utelukket vil være så umulig å skade sin egen rygg ved aktivitet. Smertefullt uff ja, men nødvendig, fordi indre muskulatur som ikke får oksygengjennomstrømming vil krampe seg mer og mer dersom den ikke strekkes og brukes. Å legge seg ned og holde musklene statisk vil da være det minst gunstige en kan gjøre og bidra til enda lengre rekonvalesens. Når det gjelder behandlinger som har mer fokus på en "skademodell" og på skjelettet fremfor muskulaturen, så finnes det ingen effektstudier som viser at f.eks. kiropraktikk er bedre enn andre behandlinger (vi hører stadig eksempler på pasienter som har stor tro på at kiropraktoren kan "knekke ryggen på plass", uten at de er klare over at lydene og smellene man hører hos kiropraktor er små gassbobler i leddvesken som sprekker, på samme måte som når man gjør det med knokene og kan gjøre det på nytt så snart boblene har dannet seg igjen). En ryggforsker og professor hos oss, Aage Indahl, har nylig filmet en episode med Folkeopplysningen på nrk, som kommer på luften i løpet av høsten i år. Han mener det er viktig med slik folkeopplysning, fordi de fleste av oss blant annet tror at man kan få prolaps ene og alene av å f.eks. falle eller løfte tungt (prolaps er en normal prosess og kan kun skje fra innsiden, de fleste av oss vil ha prolapser i ryggen vår som ikke har nerverotaffeksjon og vi vil derfor ikke vite om dem før vi evt. har en ulykke og tar bilde av ryggen). Dette er gamle paradigmer som fortsatt holdes i live ved at vi bruker ord som "bekkenløsning" og skiveutglidning, som gir et slags mekanisk syn på ryggen og jakten på en diagnose (noe som ofte er umulig), er i gang. Jeg vet ikke om dette kan være til noen hjelp eller om det du sliter med er spesifikke ryggsmerter, men jeg publiserte i alle fall en artikkel på ulike behandlingsformer for uspesifikke ryggplager i 2012 som ligger fritt tilgjengelig her: http://www.dovepress.com/assessing-the-role-of-cognitive-behavioral-therapy-in-the-management-o-peer-reviewed-article-JPR

Ønsker deg masse lykke til videre og håper på snarlig bedring for deg. :-)

Fru S.

30.01.2014 kl.14:52

Det er trist å høyre at ryggen din ikkje er blitt betre, men eg er glad for at du tross dette held motet oppe og gjer nye forsøk på å bli frisk. Håpar derfor for din del at Volvat kan hjelpe deg. Sjølv har eg brukt Volvat i Bergen dei siste 10 åra og har alltid fått god hjelp (dersom det har vore noko). Uansett sender eg dei beste ønskjer om god betring og kryssar fingrane for at du snart kan gjere alle dei tinga du er glad i (og flink til). *sende oppmuntrande klemmer over fjella*

PS: Du kan gjerne få dei bare bakkane her dersom du sender meg snøen din! Sjølv elskar eg denne årstida (vinterbarn) og saknar alle gledene snøen bring med seg *lengte*

Branna Laurelin

30.01.2014 kl.15:06

Valkyrja: Tusen takk :)
Dessverre så er jeg ikke helt sikker på om jeg skjønte helt hva du mente om "røde flagg", men jeg kan jo fortelle det jeg har fått konstatert.

Jeg har prolaps i en av de nederste "putene" mellom ryggvirvlene. Da jeg var yngre danset jeg mye (jazzballett og senere irsk dans), og da jeg var 14 falt jeg på isen, noe som sannsynligvis utløste prolapset i en allerede svekket rygg (det hjalp nok ikke at jeg er veldig svai i ryggen). Jeg gikk igjennom et års tid med smerter i en nerve som går ut i hofta, og legene fortalte meg at det bare var å holde ut, så kom det til å gå over av seg selv. De sa aldri noe om at jeg burde trene for å styrke muskulaturen i området, eller at det kunne skje igjen. Men det gjorde det altså, i fjor høst merket jeg at den samme smerten gradvis kom tilbake da jeg satt. Jeg måtte mase meg til en MR fordi ingen trodde på at det var prolaps (det er visst atypisk at smerten ikke stråler helt ut i beinet), som jeg til slutt fikk. Den viste at det er prolaps på samme sted som før. Jeg skjønner nå at jeg skulle ha trent muskulaturen i ryggen for å forebygge tilbakefall, men det var det ingen som fortalte meg da. Så mest sannsynlig er det nerven som gjør vondt, selv om det er mulig at også musklene rundt er vonde og ømme. Jeg har prøvd betennelsesdempende medisiner uten at det har hjulpet.

Jeg har fått treningsøvelser fra fysioterapeuten min som jeg har gjort flittig, i tillegg til turer i skogen hver dag, uten bedring. Så jeg har prøvd å være i aktivitet. Jeg har også prøvd den andre enden av skalaen hvor jeg bare har ligget stille, men det har heller ikke hjulpet ennå (men det er mulig jeg ikke har prøvd lenge nok - etter noen dager blir jeg som regel så lei at jeg ikke klarer å bare ligge stille lenger). Jeg er ganske forvirret nå egentlig fordi alle sier forskjellig.

Gjelder dette som en spesifikk eller uspesifikk ryggsmerte, tror du? Uansett, tusen takk for infoen!

Branna Laurelin

30.01.2014 kl.15:09

Fru S.: Tusen takk skal du ha <3 Ja, får håpe at de kan hjelpe meg. Fikk ikke time før om nesten tre uker, da, men det er bedre enn ingenting :) Veldig godt å høre du har fått god hjelp av de i Bergen, da er det jo lov å håpe at de i Oslo er like gode.
Ja, jeg skulle gjerne ha byttet med deg akkurat nå! Håper dere får en hvitere vinter neste år :)
*klemme tilbake*

Valkyrja

30.01.2014 kl.20:08

Ok, det høres jo ut som en blanding mellom spesifikke (nerverotaffeksjon, stråling), og uspesifikke muskelsmerter. Prolapser kommer som sagt ofte uten at man merker det og vi kan ha mange prolapser uten at det gjør noe eller at vi vet om det, inntil vi tar et bilde. Det er først hvis "geleen" som kommer ut fra skiven treffer en nerve at det blir vondt. Men det du kan vite er at det ikke var din, dansingen eller fallet sin feil med prolapsen, for selv om slikt kan fremskynde en allerede påbegynt prolaps så ville den ha kommet uansett på et senere tidspunkt (om det så var da du bøyde deg ned for å plukke opp en blyant noen år senere). Det er viktig å vite at det ikke er din feil at du fikk plagene og at det ikke er aktivitet som fører til ryggsmertene, de ville kommet uansett, og at det mest uheldige en kan gjøre er å la være å bevege seg i det hele tatt (tenke seg til at det var totalt sengeleie som var behandlingsformen tidligere, det anses som regelrett uetisk å anbefale nå, iallefall for uspesifikke ryggsmerter).

Det jeg mener med røde flagg er f.eks. brudd, tumor etc. som ville kreve annen behandling enn aktivitet på tross av smertene (f.eks. operasjon, men det har ikke særlig bra prognose for uspesifikke smerter sammenliknet med andre behandlinger, og tillegg er dyrt og forbudet med mer risiko). Det står en del om disse tingene i de nasjonale kliniske retningslinjene for korsryggsmerter, som ligger her: http://www.formi.no/images/uploads/Kortversjon.pdf og der står det også om de 3 ulike kategoriene av ryggsmerter og retningslinjer for behandlingen av dem. :-)

Branna Laurelin

30.01.2014 kl.22:10

Valkyrja: Tusen takk for at du sier at det ikke er min feil, for det er noe av det jeg tenker aller oftest, og jeg har forferdelig dårlig samvittighet overfor jobben for at jeg ikke er der. Så det var godt å høre.
Jeg er glad jeg ikke har behøvd å være fullstendig sengeliggende - det hadde nok gjort meg gal. Jeg har forsøkt så mye som mulig å bevege meg og holde meg aktiv, men må ofte legge meg ned fordi det gjør for vondt. Noen dager klarer jeg ikke stå noe særlig i det hele tatt. Som regel blir det bedre av at jeg tar det rolig en dag da, og så kan jeg stå og gå igjen i en halvtimes tid av gangen dagen etter :) Men dette gjør jo at det er veldig vanskelig å dra på jobb, for jeg må ta buss og tog for å komme meg dit og deretter stå i flere timer. Og det går ikke an å avlaste der, siden det eneste som ikke gjør vondt er å legge seg ned. Så det er på tide jeg finner en behandling som hjelper en gang for alle, slik at jeg kan bli bra nok til å dra på jobb igjen :) Jeg er så redd for å bli verre hvis jeg overanstrenger meg, for jeg har alltid blitt verre av å stå eller sitte for mye før... Ellers hadde jeg bare blåst i smerten og prøvd så godt jeg kunne å leve livet mitt videre.

Tusen takk for all hjelpen :)

Valkyrja

31.01.2014 kl.10:32

Ingen årsak i det hele tatt. :) Når vet jeg ikke hva du jobber med, med på arbeidsplassen vår kan de som har ryggproblemer få inn en elektrisk pult som kan reguleres i høyde, slik at de kan stå på kontoret og sette seg ned når de vil. Men det er vel ikke alltid det er praktisk mulig, og reiseveien vil jo også kunne være et problem som du sier. Man hører ofte om ryggpasienter som er redde for å gå ut på turer eller trening pga. de frykter å møte på noen fra arbeidet, fordi enkelte vil kunne tenke "jasså, hun er frisk nok til det, men ikke til å jobbe?". Slike ting må man bare ignorere, og fortelle vedkommende eller i det minste seg selv at det er en viktig del av behandlingen. Gå turer slik du gjør, gjerne med lange skritt og i ulendt terreng, for å få blodgjennomstrømning gjennom stive muskler som har vært i ro for lenge. Om du skulle føle for å forsøke deg på reiseveien inn mot jobben uten å skulle på arbeid, eller for å være med en liten time eller to når du blir litt bedre, så vil det jo også kunne være en mulig fremgangsmåte som også vil hindre at du blir helt avsjermet fra kolleger og arbeid etc.

Beklager at jeg spammer bloggen din med jobbsnakk, nå skal jeg gi meg. ^^ Ha en fin dag og fortsatt god bedring!

~Gaiadóttir~

31.01.2014 kl.13:38

Jeg håper du for noe ordentlig ut av de nye legene og volvat :D Jeg vil også så gjerne at du blir frisk igjen, kjære <3 Flere blir nok glade for at du blogger oftere, meg inkludert ^_^ Jeg savner flere inspirerende blogger! Men nå er jeg ikke så flink selv, heller da... :o

Elsker spindelvevbildene, forresten :3

Branna Laurelin

31.01.2014 kl.13:56

Valkyrja: Nei nei, ikke tenk på det, jeg setter virkelig pris på alle rådene dine :) Jeg jobber i gullsmedbutikk, så dagen består for det meste av ståing og gåing på hardt gulv. Kan sette meg ned hvis jeg vil da, i korte perioder, men siden det er verst å sitte så er ikke det så fristende. Men jeg har håp om at jeg snart blir bra nok til å dra tilbake på jobb nå :) Har tenkt til å prøve å dra på besøk der etterhvert for å se hvordan det går. Og så gå gradvis tilbake i min gamle stillingsprosent (80 %). Men ja, jeg skal fortsette å kjempe meg gjennom lårhøy snø på skogstur :) Takk igjen for all hjelpen :)

Branna Laurelin

31.01.2014 kl.14:02

~Gaiadóttir~: Tusen takk, kjære deg! <3 Jeg er optimistisk nå, føler meg litt bedre og det er jo bra. Skal prøve å blogge litt oftere :)

Cecilie Noctique Lüttichau

08.02.2014 kl.03:14

Ville bare si nydelige du, og nydelig skjørt! Middelalderisk og får meg til å tenke på skogen med en gang:)

Branna Laurelin

08.02.2014 kl.23:39

Cecilie Noctique Lüttichau: Å, tusen takk! Det er fint du synes det, for det er jo stort sett skogen som inspirerer meg :)

Skriv en ny kommentar

Branna Laurelin

Branna Laurelin

26, Drammen

I have a great love for all things fantastical, fairytale-ish. Irish, Celtic and Norse. My biggest passion is playing the harp, but I also love playing my tin whistles/flute and making fantasy jewellery. I have a Bachelor's degree in the Irish language (also covering Celtic civilization, literature and mythology) from the University of Oslo, which I am very proud of even if I can't use it for anything career-wise. This blog is all about the things I like and involve myself in, and hopefully I may be of some inspiration to others.

Kategorier

Arkiv

hits